Tenk tilbake på sist du selv ansatte en person. Hvor lang tid tok det før du hadde gjort deg opp en mening? Var denne meningen hovedsakelig basert på ord og fakta?
Forskning har vist at vi mennesker tror at våre beslutninger tas etter en god analyse i venstre hjernehalvdel – den logiske. Både Daniel Kahneman og Richard Thaler har fått Nobelprisen i økonomi ved å bevise at dette faktisk ikke stemmer.
Magefølelse og kjemi
Hva er det vi da gjør? Jo, du vet det nok. Kahneman kaller det system 1. Thaler kaller det humans versus econs. Folk flest kaller det magefølelse, kjemi eller erfaring. Litt stygt sagt brukes analysen og logikken mest til å forsvare en beslutning vi allerede har tatt. Hjerneforskningen viser at beslutninger stort sett tas i den delen av hjernen som har med følelser og hukommelse å gjøre. La oss si at vi kjøper Kahneman og Thalers teorier, understøttet av hjerneforskning. Hvorfor er vi da som jobbsøkere så ensidig opptatt av å få fram så mye fakta som mulig i et intervju?
Hvordan overbevise?
Allerede i antikken utviklet retorikken seg, som fag og ferdighet. Retorikk er tradisjonelt definert som kunsten å tale for å overbevise. De sentrale begrepene i retorikken er ethos, logos og pathos. Oversatt til intervjusituasjonen kan ethos defineres som å ha en likeverdig dialog. Man er altså verken over- eller underkvalifisert. Logos er alle argumentene vi tar fram for å vise at vi er den rette kandidaten for stillingen. Så langt, så bra. Men ingen overbevises om det mangler pathos i kommunikasjonen. Pathos er kommunikasjon mot følelsene. Her ligger det å få den som ansetter til å føle seg trygg på at du er personen de ønsker å jobbe sammen med framover. Pathos viser seg gjennom en kombinasjon av temaene du tar opp og kroppsspråket du bruker når du presenterer dem.
Suksesshistorier som verktøy
Et overbevisende kroppsspråk er vanskelig å imitere. Det faller likevel naturlig på plass når du snakker om ting du er stolt av. Et av de beste verktøyene i AS3s executive outplacement-programmer er suksesshistorier. Gjør du oppgaven med å identifisere og artikulere suksesshistoriene dine grundig, er du langt bedre rustet til et godt intervju. Finn fram til de av dine leveranser og resultater som gjør deg stolt og glad. Skriv dem ned, og jobb med å gjøre dem korte og presise. Øv deg til slutt på framføringen sammen med din rådgiver.
Overbevisende kroppsspråk
Når suksesshistoriene dine sitter ordentlig, kan du flette dem inn i svarene dine under intervjuet. Dette kan du gjøre i trygg forvissning om at kroppen din vil signalisere det samme budskapet som ordene dine. Her er noen raske tips på veien:
- Om du vet at du kan oppfattes som overkvalifisert, bør du bruke noe av kommunikasjonen din til å trygge bekymringen hos mottaker (ethos).
- Bruk kun argumenter som kombinerer den som ansetters behov med dine kompetanser og erfaringer (logos).
- Bruk analogier og suksesshistorier gjennom hele intervjuet
Og så de tilsynelatende litt banale, men likevel så viktige små grepene:
- Start dagen med å tenke over ting du er takknemlig for, og hold tankene positive.
- Beveg deg før du går inn til intervjuet. Løs opp skuldre og ansiktsmuskler.
- Pust så mye som mulig med magen under intervjuet.
- Sørg for at du har gode marginer på tid og reise.
- Husk at det du føler inni deg vil vise seg i kroppsspråket ditt.
Til slutt en liten hjemmelekse: Velg deg en dag der det første du skal si til alle du møter, er noe positivt. Observer så om du ser noen endring i deres adferd eller kommunikasjon etterpå.
«Husk at du ubevisst og ufrivillig påvirker alle dem du kommer i kontakt med gjennom ordene dine, oppførselen din, smilet ditt, ja til og med tausheten din, hele din personlighet.»
P. Benoist-Hanapier
Ha en lærerik dag!
Executive outplacement - veien til neste lederjobb